Børge Mogensen

Dansk møbelarkitekt Børge Mogensen

Internasjonalt er Børge Mogensen (1914-1972) kanskje litt oversett, men i Danmark er møblene fortsatt elsket og ettertraktet. Børge Mogensen trolig den mest folkekjære av de store danske møbeldesignerne på denne tiden – og på sitt eget vis kanskje også den største. Møblene hans skapte bred folkelig interesse i samtiden såvel som i ettertiden, og hans kompromissløse tilnærming til funksjon, design og materialer førte ham ut i hjemmet – og på kant med kollegaene sine.

Børge Mogensen fikk svennebrevet sitt som møbelsnekker i 1934 og tok deretter utdannelse som møbeldesigner ved Kunsthåndverkskolen og Kunstakademiet. Ved Kunstakademiet ble Børge Mogensen undervist av én av den danske modernismens store banebrytere, Kaare Klint. Klints mantraer om funksjon og personer i sentrum traff en nerve i den unge Mogensen, og de to definerte i stor grad den danske møbelgullalderen. På Kunstakademiet fikk Mogensen også en venn for livet, kollegaen Hans J. Wegner.

Det nytter ikke å skille mellom «ånd eller hånd» hos Børge Mogensen, for han rommet i aller høyeste grad begge deler. Det var nok bakgrunnen som håndverker som var drivkraften i karrieren hans. Børge Mogensen omtalte også seg selv som en møbelsnekker – ikke designer.

Selv om han var møbelsnekker, ble han i høy grad drevet av et ideologisk og nesten fanatisk syn på funksjon og gikk hardt ut mot kolleger som tillot seg å forråde funksjonalismens dogmer. Han var kompromissløs når det gjaldt materialer. Materialene skulle være naturlige materialer, kanskje med litt metall, og alle tresortene skulle være danske. Ironisk nok med tanke på snekkerbakgrunnen hans, var han mer medgjørlig når det gjaldt produksjonsmetoder, og han hadde stor forståelse for at prisen måtte holdes nede.

Han var svært produktiv gjennom hele karrieren sin og et stort geniet med eksepsjonelt mange mesterverk på merittlisten sin. Dyktigheten og genievnene hadde nok sin pris, for han levde et hardt liv med like mye perfeksjonistisk selvpining som sterke drikkevarer, og dette bidro nok til at han døde så tidlig som han gjorde. Han ble 58 år.

Børge Mogensens største verk

Fra 1942 til 1950 var møbelsnekkeren leder for FDBs møbeldesignkontor, og det var i denne perioden han skapte flere av sine største design. Dette både med tanke på sin egen karriere, så vel som i den danske møbeltradisjonen. Årene hos FDB bød blant annet på de ikoniske Windsor-stolene Folkestolen og Shaker-møblene, som fortsatt blir solgt og produsert i store opplag i dag.

Både Folkestolen med flettet sete og Shakerbordet er fra 1947. Møblene er inspirert av Shaker-sekten, og det var møbler som kunne brukes og rengjøres lett – også i det virkelige liv. Du finner ikke et mer diskré mesterverk innen dansk møbeltradisjon enn Shakermøblene.

Det måtte i så fall være tremmesofaen. Den kom faktisk til verden i 1945, men det tok 20 år før Danmark var klar for møbelsmedens hybrid mellom en dansk sofa, en fransk divan og en britisk daybed. De karakteristiske rutene på sofaens ulltrekk ble nærmest et intellektuelt varemerke, og de er i dag et dansk stilikon. Det som på den tiden ble skapt til å være folkelig og funksjonelt,har ironisk nok blitt til et symbol på diskret luksus i dag.

Børge Mogensen skapte også lenestoler som viste litt flere tenner designmessig. Selv om du uten problemer kan plassere hvilke som helst av møblene hans i nesten alle interiør, har Jaktstolen fra 1950 adskillig mer kant. Formen, sittehøyden og strukturen byr praktisk talt på dekadanse, mens materialvalget og de fremhevede skjøtene og spennene gjør stolen jordnær og typisk for Børge Mogensen.

I 1958 skapte han den Spanske Stol, som ble like ikonisk. Møbelsnekkeren hadde som vane å gjøre møbler fra fortiden til en moderne, praktisk og funksjonell utgave av dem, og på en tur til Spania kom han over en maurstol. Den ble til den Spanske Stol i skinn og danske tresorter, med armlener brede nok til at du ikke trenger salongbord.

Mellom to lenestoler designet han i 1952 Søborg-stolene med matchende bord, som med sitt lette og buede uttrykk skiller seg litt ut fra resten av møblene hans og meldte seg mer inn i samtidens buede finér-trend.

I 1958 skapte han også Biblioteksbordet med foldeplater, som fremdeles er et ettertraktet møbel i dag.

I 1963 skapte han den elegante og svært godt likte 2200-serien, som blant annet Ørelappstolen tilhører. Denne serien av rolige og samtidig minimalistiske møbler har fortrengt det asketiske uttrykket til Shaker-møblene og Folkestolen. Møblerne er uten tvil et verk av møbelsnekkeren, men det store fokuset på komfort er likevel litt uvant i forhold til mange andre møbler han har utviklet.

Selv om Børge Mogensen ikke oppnådde den samme internasjonale anerkjennelsen som andre i denne generasjonen, er han trolig fortsatt den som oppnådde mest. Han gjorde nemlig funksjonalismens møbler til folkeeie, og han lyktes med å lage møbler som nasjonen kunne samle seg rundt. Fabrikkarbeidere og produsenter elsket møbelsnekkerens møbler, på lik linje med oss i dag.